VM 2026: Analyser og tips for alle VM-gruppene

Mexico får æren av å åpne VM på hjemmebane og går inn i Gruppe A som det mest profilerte laget. Forventningene er som vanlig høye rundt en nasjon som nærmest har gjort det til en vane å ta seg videre fra gruppespillet i VM. Med støtte fra hjemmefansen og en tropp som kombinerer rutine med flere spennende spillere i sin beste alder, har mexicanerne gode muligheter til å ta kontroll over gruppen fra start.

Den største utfordreren ser ut til å være Sør-Korea. Koreanerne har over tid bygget opp et rykte som et av de mest solide landslagene utenfor Europa og Sør-Amerika, og kommer til VM med erfaring, fart og en spillestil som ofte gjør dem vanskelige å håndtere. Sør-Korea har ved flere anledninger vist at de kan hamle opp mot sterkere motstand på papiret, og vil nok ha ambisjoner om å kjempe om førsteplassen.

Sør-Afrika er tilbake på den største scenen etter flere års fravær. Landslaget kommer inn i VM med selvtillit etter en sterk kvalifisering, og selv om troppen mangler de største internasjonale stjernene, er dette et lag som bygger mye av styrken sin på kollektiv organisering og arbeidskapasitet. Slike egenskaper kan bli svært verdifulle i en gruppe der flere av kampene kan bli jevne.

Tsjekkia går inn i mesterskapet som en outsider med potensial til å skape problemer for samtlige lag i gruppen. Tsjekkerne har tradisjon for å være konkurransedyktige når mesterskapene starter, og de stiller med en tropp som inneholder både erfaring og kvalitet fra flere av Europas sterkeste ligaer. Defensivt er laget vanskelig å bryte ned, samtidig som de har nok offensiv kraft til å avgjøre tette oppgjør.

For Canada handler VM på hjemmebane om mer enn å bare være vertskap. Canada har aldri tatt seg videre fra et VM-gruppespill, men går inn i turneringen med en generasjon som har løftet forventningene til et helt nytt nivå. Med profiler som Alphonso Davies og Jonathan David har canadierne langt større offensiv slagkraft enn tidligere, og hjemmebanefordelen kan vise seg uvurderlig i en gruppe der marginene trolig blir små.

Likevel er det nok Sveits som på forhånd fremstår som det mest komplette laget i Gruppe B. Sveitserne har gjort det til en vane å levere stabile prestasjoner i store mesterskap, og har nådd utslagsrundene i de tre siste utgavene av VM. Selv om flere av spillerne som preget laget for noen år siden nærmer seg slutten av landslagskarrieren, er strukturen, organiseringen og erfaringen fortsatt på plass. Det gjør dem til et naturlig valg som gruppefavoritt.

Bosnia-Hercegovina er tilbake i VM for første gang siden 2014 etter en dramatisk vei gjennom kvalifiseringen. Særlig playoff-seieren mot Italia ga laget tro på at de kan konkurrere mot sterk motstand. Bosnia kommer til VM med et lag som kombinerer rutine og energi, og vil være fullt klar over at ett godt resultat tidlig i gruppespillet kan endre hele dynamikken i gruppen.

Qatar går kanskje inn som det minst omtalte laget av de fire, men erfaringen fra VM på hjemmebane i 2022 og triumfen i Asiamesterskapet gjør at laget ikke bør undervurderes. Qatar bygger fortsatt mye av identiteten sin på teknisk kvalitet, raske overganger og et godt samspilt kollektiv. I en gruppe uten en dominerende stormakt kan slike egenskaper bli verdifulle.

Det finnes få landslag som går inn i hvert eneste VM med større forventninger i hjemlandet enn Brasil. Nå håper brasilianerne at en ny æra under Carlo Ancelotti skal bringe dem nærmere VM-gullet landet har jaktet siden 2002. Troppen er full av stjerner, og navn som Vinícius Júnior, Raphinha og Rodrygo gjør at Brasil fortsatt regnes blant turneringens mest fryktede lag. Spørsmålet er ikke om kvaliteten er til stede, men om laget klarer å omsette den til stabilitet når presset er størst.

Bak favoritten finner vi et marokkansk landslag som ikke lenger kan omtales som en overraskelse. Etter de sterke prestasjonene i internasjonale mesterskap de siste årene har Marokko etablert seg blant verdens mest respekterte utfordrere. Med spillere som Achraf Hakimi og Brahim Díaz kombinerer laget teknisk kvalitet med taktisk disiplin, og få vil bli overrasket dersom marokkanerne utfordrer Brasil om førsteplassen.

Skottland kommer til VM med stor optimisme etter å ha sikret plassen på bekostning av Danmark i kvalifiseringen. Skottene har utviklet en tydelig identitet under Steve Clarke, og bygger mye av styrken sin på kollektiv organisering, intensitet og sterk lagmoral. Med profiler som Andy Robertson og Scott McTominay har de også spillere som er vant til de største arenaene.

For Haiti representerer VM-deltakelsen et historisk øyeblikk. Den karibiske nasjonen går inn i turneringen som gruppens outsider, men kvalifiseringen viste at laget har kvaliteter som fortjener respekt. Uten det samme forventningspresset som konkurrentene kan haitierne spille med en frihet som ofte gjør underdogs farlige.

For første gang siden 1994 skal USA arrangere VM, og forventningene rundt hjemmelaget er betydelige. Amerikanerne går inn i turneringen med en generasjon som har samlet erfaring fra noen av Europas største klubber, og ambisjonene strekker seg langt utover bare å komme seg videre fra gruppespillet. Spillere som Christian Pulisic, Weston McKennie og Yunus Musah gir laget både kvalitet og internasjonal erfaring.

Likevel er Gruppe D bemerkelsesverdig åpen. Tyrkia kommer til VM med betydelig selvtillit etter flere år med fremgang og en spillergruppe som kombinerer tekniske ferdigheter med offensiv kreativitet. Tyrkerne har lenge blitt omtalt som et lag med potensiale til å ta et nytt steg internasjonalt, og det hviskes om at tiden kan være inne nå.

Paraguay representerer en helt annen type utfordring. Søramerikanerne er kjent for sin robuste spillestil, defensive struktur og evne til å gjøre kampene jevne. Historien viser at Paraguay ofte trives i rollen som outsider, og få lag ser frem til å møte dem i kamper der marginene er små.

Australia kompletterer gruppen etter nok en vellykket kvalifisering. The Socceroos har opparbeidet seg et rykte som et lag som konsekvent får maksimalt ut av ressursene sine. Disiplin, arbeidskapasitet og sterk lagmoral har vært kjennetegn gjennom flere mesterskap, og australierne vil tro på muligheten til å kjempe om en plass videre.

Tyskland har opplevd både oppturer og nedturer det siste tiåret, men går inn i VM 2026 med følelsen av at laget igjen er på vei i riktig retning. En ny generasjon profiler har etablert seg, og særlig Jamal Musiala og Florian Wirtz symboliserer optimismen som har vokst rundt landslaget. Kombinert med den tradisjonelle tyske turneringsmentaliteten gjør det tyskerne til naturlige favoritter i Gruppe E.

Bak Tyskland finner vi et Ecuador-lag som stadig får større internasjonal anerkjennelse. Søramerikanerne imponerte gjennom kvalifiseringen og har utviklet et lag med både fart, fysikk og teknisk kvalitet. Midtbanegeneral Moisés Caicedo har blitt en nøkkelspiller, og Ecuador ser ut til å ha alle forutsetninger for å kjempe om en plass i utslagsrundene.

Elfenbenskysten kommer til Nord-Amerika med en tropp som inneholder kvalitet i alle lagdeler. Laget kombinerer fysisk styrke med tekniske ferdigheter og har flere spillere som er vant til spill på høyt europeisk nivå. Dersom afrikanerne finner rytmen tidlig, kan de bli en svært vanskelig motstander for både Tyskland og Ecuador.

Historien er allerede fullendt for Curaçao. Øynasjonen med 160 000 innbyggere er den minste nasjonen som noen gang har kvalifisert seg til et verdensmesterskap, og deltakelsen alene representerer en milepæl i landets fotballhistorie. Samtidig vil nok laget ønske å vise seg frem når de først har kommet hit.

Ved første øyekast kan Nederland se ut som et opplagt førstevalg i Gruppe F, men trekningen kan ha gitt nederlenderne en litt mer krevende vei enn mange kanskje innså da gruppene ble offentliggjort. Oranje tok seg gjennom kvalifiseringen uten tap og med imponerende målforskjell, men møter her tre lag som alle har kvaliteter som kan gjøre livet vanskelig for dem. Likevel er det vanskelig å komme utenom at et lag ledet av Virgil van Dijk og bygget rundt den tekniske kvaliteten Nederland tradisjonelt forbindes med, går inn som favoritt.

Den mest spennende utfordreren kan vise seg å være Japan. Asiatene var det første laget utenom vertsnasjonene som sikret seg VM-billett, og har over flere år etablert seg som et av verdens mest stabile landslag. Under Hajime Moriyasu har Japan utviklet en spillestil preget av høyt tempo, presise kombinasjoner og sterk kollektiv disiplin. Erfaringene fra tidligere mesterskap har også vist at japanerne trives mot europeisk motstand.

For Sverige har veien til VM vært langt mer turbulent. Etter å ha tatt kun to poeng i den ordinære kvalifiseringen, klarte svenskene å ta seg inn bakveien via playoff basert på Nations League-plassering. Likevel er Sverige et lag med betydelig mesterskapserfaring og flere profiler som kan avgjøre kamper på egen hånd. Ikke minst vil mange rette blikket mot Alexander Isak, som tross skader har utviklet seg til en av Europas mest ettertraktede angrepsspillere.

Tunisia kompletterer en gruppe som fremstår usedvanlig jevn. Nordafrikanerne imponerte i kvalifiseringen og slapp ikke inn et eneste mål på veien til VM. Det sier mye om hvor godt organisert laget er. Tunisia har sjelden vært et lag som skaper de største overskriftene, men motstanderne kan komme til å måtte være svært tålmodige for å finne veien gjennom det tunisiske forsvaret.

Noen grupper handler først og fremst om lag. Gruppe G handler også om enkeltspillere. Mye av oppmerksomheten vil naturlig nok rettes mot Mohamed Salah, som trolig står foran sitt siste verdensmesterskap. Den egyptiske stjernen har vært ansiktet utad for landslaget gjennom en årrekke, og VM 2026 representerer kanskje hans siste mulighet til å lede Egypt til en virkelig stor internasjonal prestasjon.

Likevel er det Belgia som går inn i gruppen med favorittstempelet. Selv om den berømte gullgenerasjonen nærmer seg slutten, inneholder troppen fortsatt navn som Kevin De Bruyne, Romelu Lukaku og Thibaut Courtois. For flere av dem kan dette også bli siste VM-opptreden. Belgierne er kanskje ikke like dominerende som for noen år siden, men erfaringen og kvaliteten gjør dem fortsatt til gruppens sterkeste lag på papiret.

Egypt fremstår som den mest naturlige utfordreren. Salah får mye oppmerksomhet, men laget er langt mer enn én spiller. Omar Marmoush har etablert seg som en viktig offensiv brikke, og egypterne viste gjennom kvalifiseringen den defensive disiplinen som lenge har vært et varemerke. Dersom laget finner balansen mellom struktur og kreativitet, kan de bli en vanskelig motstander for alle i gruppen.

Iran deltar i sitt fjerde VM på rad og fortsetter å være blant Asias mest pålitelige landslag. Fysisk styrke, organisering og tydelige roller har gjort iranerne konkurransedyktige mot sterkere motstand gjennom flere mesterskap. De mangler kanskje de største stjernene, men kompenserer ofte gjennom kollektiv styrke.

For New Zealand handler mye om å gripe en sjelden mulighet. Kiwiene går inn som gruppens outsider, men vist blant annet på Ullevaal i fjor høst at de er i stand til å tette igjen bakover. Rollen som underdog passer dem godt, og ethvert poeng vil bli sett på som en betydelig prestasjon.

Mens flere grupper mangler en tydelig favoritt, er situasjonen annerledes i Gruppe H. Spania går inn i VM med status som en av turneringens største gullkandidater og har fått en trekning som på papiret ser håndterbar ut. Spanjolene kombinerer teknisk kvalitet med en ny generasjon spillere som allerede har etablert seg på øverste nivå, og få lag i VM er bedre rustet til å kontrollere kampbildet gjennom ballbesittelse.

Den største utfordringen for spanjolene kommer sannsynligvis fra Uruguay. Søramerikanerne har en unik evne til å prestere når det gjelder som mest, og historien viser at de sjelden lar seg påvirke av hvem som står på motsatt banehalvdel. Uruguay kommer til VM med en blanding av rutine og nye krefter, og vil se på gruppeseier som et realistisk mål snarere enn en fjern drøm.

Saudi-Arabia håper på sin side å bygge videre på utviklingen som har gjort laget stadig mer konkurransedyktig internasjonalt. Flere sterke resultater de siste årene har gitt økt selvtillit, og laget virker bedre rustet enn tidligere generasjoner til å håndtere presset som følger med et verdensmesterskap. Organisering og arbeidskapasitet er fortsatt grunnmuren, men Saudi-Arabia har også vist større offensiv kvalitet enn mange forbinder med laget.

For Kapp Verde er dette et historisk øyeblikk. VM-debutanten har vokst frem som en spennende afrikansk fotballnasjon og imponerte mange gjennom kvalifiseringen. Den defensive strukturen har vært avgjørende for fremgangen, og nettopp den egenskapen kan gjøre debutantene til en ubehagelig motstander for mer etablerte nasjoner.

I Norge er dette selvsagt gruppen vi allerede i månedsvis har analysert med lupe. Etter 28 år uten VM er Norge endelig tilbake på den største scenen, og forventningene er høyere enn de har vært på generasjoner. Med Haaland, Ødegaard, Nusa, Sørloth og resten kommer landslaget til VM med en tropp som inneholder mer internasjonal kvalitet enn noe norsk lag siden 1990-tallet. Samtidig kunne trekningen knapt vært verre.

Frankrike går inn i Gruppe I som en av de største favorittene til å vinne hele turneringen. Franskmennene har spilt to VM-finaler på rad og jakter nå noe ingen nasjon har oppnådd siden Brasil på 90-tallet: En tredje finale på rad. Troppen er fortsatt blant verdens mest solide, med stjerner i alle lagdeler og en bredde få konkurrenter kan matche. På papiret er Frankrike det klart sterkeste laget i gruppen.

Bak franskmennene ligger det an til en intens kamp om andreplassen. Senegal har over flere år befestet posisjonen som et av Afrikas fremste landslag og kommer til VM med betydelig erfaring fra internasjonale mesterskap. Laget bygger fortsatt mye av identiteten sin på fysisk styrke, defensiv struktur og evnen til å håndtere pressede situasjoner. Senegal vet at kampene mot Norge og Irak trolig vil få avgjørende betydning.

For Norge handler mye om å gripe muligheten som endelig har kommet. Kvalifiseringen ga flere sterke prestasjoner, og optimismen rundt landslaget er større enn på lenge. Samtidig vil både spillere og supportere være klar over at hvert poeng kan bli avgjørende. For Norge kan oppgjøret mot Senegal kan fort bli en direkte duell om avansement. Det vil også sannsynligvis være helt nødvendig å vinne første kamp mot Irak.

Irak går inn i gruppen som outsider, men har allerede overgått manges forventninger ved å kvalifisere seg til mesterskapet. Disiplin, organisering og kollektiv innsats har vært nøkkelen til suksessen, og laget vil nok satse på å skape problemer for de mer profilerte motstanderne.

Regjerende verdensmester Argentina ankommer VM 2026 med en sjelden kombinasjon av trygghet og forventninger. Triumfen i 2022 har fjernet noe av presset som tidligere hvilte over nasjonen, men ambisjonene er naturligvis fortsatt enorme. Samtidig vil mye av oppmerksomheten dreie seg om Lionel Messi, som etter alle solemerker deltar i sitt siste VM. Det gir gruppespillet en ekstra dimensjon allerede før den første kampen er sparket i gang.

Argentina er imidlertid langt mer enn Messi. Spillere som Julián Álvarez, Enzo Fernández, Alexis Mac Allister og Alejandro Garnacho står for både kvalitet og fornyelse, og viser hvordan laget gradvis har begynt overgangen til en ny generasjon. Denne kombinasjonen av rutine og ny energi gjør argentinerne til klare favoritter i gruppen.

Østerrike fremstår som gruppens mest interessante utfordrer. Under Ralf Rangnick har østerrikerne utviklet en tydelig identitet bygget på aggressivt press, høy intensitet og raske overganger. Spillere som Konrad Laimer, Marcel Sabitzer og Christoph Baumgartner passer perfekt inn i denne filosofien, mens David Alaba fortsatt bidrar med erfaring og lederskap. Flere mener faktisk at Østerrike er et av Europas mest undervurderte landslag.

Algerie kommer til mesterskapet med ambisjoner om å blande seg inn i kampen om avansement. Nordafrikanerne har gjennom flere år vist at de kan gjøre livet surt for sterk motstand, og med Riyad Mahrez som kreativ drivkraft besitter laget nok kvalitet til å utfordre både Argentina og Østerrike på en god dag.

Jordan er gruppens debutant og går inn i turneringen uten de samme forventningene som konkurrentene. Bare det å ha kvalifisert seg representerer et historisk gjennombrudd for jordansk fotball. Nettopp derfor kan laget spille med en frihet som kan gjøre dem vanskelige å møte.

Dersom Gruppe J har Messi som sitt store samtaleemne, er det Cristiano Ronaldo som dominerer overskriftene i Gruppe K. Den portugisiske superstjernen nærmer seg slutten av en av fotballhistoriens mest bemerkelsesverdige karrierer, og VM 2026 kan bli hans siste mesterskap. Men, det har vært sagt før også. Likevel handler Portugals ambisjoner om langt mer enn én spiller.

Troppen er blant de sterkeste i turneringen og inneholder navn som Bruno Fernandes, Bernardo Silva, Rafael Leão og João Neves. Kombinasjonen av teknisk kvalitet, kreativitet og internasjonal erfaring gjør Portugal til et av de mest komplette lagene i VM. Derfor er portugiserne også naturlige favoritter til å vinne gruppen sin.

Den største utfordringen kommer sannsynligvis fra Colombia. Søramerikanerne har satt sammen et lag som virker spesielt godt egnet for turneringsfotball, med en solid defensiv struktur kombinert med betydelig offensiv slagkraft. Luis Díaz er lagets største profil og en spiller som alene kan forandre kampbilder. Dersom Colombia finner flyten tidlig, har de kvalitetene som kreves for å utfordre Portugal om førsteplassen.

For Usbekistan representerer dette et historisk gjennombrudd. Etter flere tiår med nesten-kvalifiseringer har landet endelig nådd VM. Laget kommer til Nord-Amerika med stor entusiasme og et rykte for taktisk disiplin og kollektiv organisering. Fraværet av forventningspress kan gjøre dem til en farlig outsider.

Den demokratiske republikken Kongo kompletterer gruppen som en av turneringens mer spennende ubekjente. Fysisk styrke, fart og en direkte spillestil har vært viktige ingredienser på veien til VM, og afrikanerne vil tro på muligheten til å utfordre favorittene dersom kampene utvikler seg på deres premisser.

Når Gruppe L sparkes i gang, vil mange allerede ha pekt ut England som den klare favoritten. Engelskmennene kommer til VM med en tropp som på papiret er blant de sterkeste i turneringen, og forventningene er igjen høye til et lag som de siste årene har vært fast inventar i de siste rundene i mesterskapene. Samtidig følger det et spørsmål som har preget engelsk fotball i flere tiår: Klarer de å ta det siste steget når presset er som størst?

På veien mot gruppeseieren er det først og fremst Kroatia som står i veien. Selv om den gyldne generasjonen nærmer seg slutten, har kroatene gang på gang vist en imponerende evne til å konkurrere med verdens beste nasjoner. Erfaring, taktisk disiplin og en sterk fotballkultur gjør dem til en motstander som sjelden lar seg imponere av store navn eller høye forventninger hos motstanderen.

Ghana gir gruppen ytterligere kvalitet og kommer til VM med et lag som kombinerer fysisk styrke, fart og flere spennende spillere. Afrikanerne har en stolt VM-historie og har ved flere anledninger vist at de trives på den største scenen. Dersom Ghana finner rytmen tidlig i turneringen, har de kvalitetene som skal til for å utfordre både England og Kroatia.

Panama går inn i gruppen som outsider, men kommer samtidig til mesterskapet med erfaring fra tidligere VM-deltakelse. Laget har bygget mye av identiteten sin rundt disiplin, organisering og hardt arbeid, og slike egenskaper kan være verdifulle i en gruppe der de øvrige lagene forventes å styre mye av spillet.